Musikktips første kvartal 07

Snart er vi ferdig med første kvartal av 2007, og jeg tenkte det var en grei anledning til å komme med noen musikalske anbefalinger fra første fjerdedel av året.

For at ingen skal se seg nødt til å kommentere det: Ja, jeg vet at et par av disse kom ut på slutten av 06. Jeg tar de med fordi de kom kort tid før nyttår, og fordi jeg ikke hørte de før i år.

Her er Sveins guide til hvilke av årets foreløpige utgivelser man bør skaffe seg :-)


6 - The Fratellis: Costello Music

De skotske indierockerne i The Fratellis debuterte med denne plata rett før nyttår, og har fått mye oppmerksomhet. Velfortjent sådan. Gruppa byr på energisk party-rock med fengende riff og plenyt med humor. En skikkelig vorespiel-plate. Costello Music er en jevnt over god plate, aller best av låtene er "Chelsea Dagger".

www.thefratellis.com

5 - Moving Oo's: Peace and Love

Moving Oo's er tidligere omtalt her hos oss, som et av tre bekreftede band til årest Rootfestival i Brønnøysund. Bandet er et samarbeidsprosjekt satt sammen av medlemmer fra diverse trønderband. Moving Oo's spiller solid rock, med mye inspirasjon fra amerikanske og britiske 60 og 70-talls rockere, som for eksempel The Faces, The Who, Stones og The Band. Min favorittlåt herfra er "Eight Miles High" (nei, ikke Byrds-låta).

http://www.myspace.com/movingoos

4 - Bigbang: To Much Yang

Bigbangs sjette studioalbum ble utgitt for en uke siden, og anses allerede av mange som gruppas beste til nå. Med denne plata håper Øystein Greni at bandet hans skal få fotfeste i USA, derfor har gutta flyttet over Atlanteren for et års tid, men de lover mange besøk til hjemlandet. Turnéstart var i forrige uke, ny mulighet til å se Norges kanskje beste live-band får du blant annet på årets Øya-festival. Bigbang skuffer ikke med noen av låtene, men aller best er tittelsporet.

http://www.warnermusic.no/artister/bigbang/

3 - Ry Cooder: My Name Is Buddy

Mr Cooder er tilbake etter den kritikerroste Chavez Ravine, og tar også denne gangen for seg amerikansk kultur, sosial urett og den lille manns kamp i et humoristisk, seriøst og variert musikalsk landskap. Plata kan kalles et konseptalbum, og konseptet pønsket den aldrende musikeren ut da han fikk høre om livshistorien til katten Buddy, som døde i forfjor.

Ved hjelp av "persongalleriet" Buddy, Lefty Mouse og Revrend Tom Toad oppsummerer Ry Cooder amerikansk fagforeningshistorie og sosialisme på en glimrende og svært engasjerende måte. Samtidig som det rettes krass kritikk mot mange sider ved dagens amerikanske samfunn, ikke minst politisk. Musikalsk opptrer Cooder og hans medhjelpere (deriblant Pete Seeger som også hylles i en av låtene, og hans sønn, i tillegg til Ry's egen sønn) innen country, blues, rock, bluegrass og singer/songwriter-sjangrene. Låtene på plata bør absolutt høres i sammenheng, men det beste sporet er "Three Chors And The Truth".

www.nonesuch.com/mynameisbuddy

2 - Diverse artister: Rogue's Gallery

- Pirate Ballads, Sea Songs, & Chanteys

En fantastisk samling av låter med maritimt tema. Johnny Depp og Gore Verbinski tok inititiv til å få laget denne samlingen mens de arbeidet med Pirates Of The Carribean-triologien. De ble inspirert av research om pirater og sjøfart generelt og fant ut at en samleplate med noen av de mest kjente piratsangene og shantiene ville være en god idé, og de fikk rett. Så mange artister var interessert i å være med at det endte opp med en dobbeltplate. Og det ryktes allerede om at vol. 2 er under arbeid - ja takk! Rogue's gallery er en spennende introduksjon til en musikalsk sjanger som sjelden når ut til massene.

Blant de 43 sporene finner man en del kjente låter, som for eksempel "Shenandoah" og "What Do We Do With A Drunken Sailor". De fleste låtene handler om det tøffe livet til sjøss og om damer (i mange tilfeller prostituerte). Det er artig å merke seg at Parental Advisory klistremerket glimrer med sitt fravær på platen, dette til tross for at enkelte av tekstene kunne fått den drøyeste rapper til å fremstå som en forsiktig type. Spesielt "Good Ship Venus" (som Sex Pistols gjorde en versjon av på Nevermind The Bollocks i sin tid) er drøye saker.

Mange av låtene er gitt interessante tolkninger, og blant artistene som har deltatt finner vi Sting, Richard Thompson, Rufus Wainwright, Loudon Wainwright III, Bryan Ferry, Lucinda Williams, Nickl Cave, Anthony, Ed Harcourt, Stan Ridgway, Lou Reed, Jarvis Cocker og Bono.

http://www.anti.com/catalog.php?id=67


1 - Tom Waits: Orphans

- Brawlers, Bawlers & Bastards

Et omfattende verk fra skranglerockeren Tom Waits. Fordelt på tre cd'er finner man 54 innspillinger, over 30 av disse utgitt for første gang. Resten av sporene kan plasseres i kategorien "rariteter", med blant annet hyllest-låter og filmmusikk. Albumet egner seg muligens dårlig som en innføring i Waits-universet, men for de av oss som allerede har sansen er dette et absolutt must. Hardpermen med tekster og mange bilder gjør også sitt for å sikre denne utgivelsen topplassseringen i min lille rangering.

Naturlig nok spriker dette en hel del, og tredelingen fremstår som en veldig god idé. Låtene er fornuftig kategorisert under merkelappene "Brawlers", "Bawlers" og "Bastards", aller best liker jeg "bråkmakeren" "Road To Peace". En sterk låt om Midtøsten-konflikten, med palestineren Abdel Madi Shabneh i "hovedrollen".

http://www.tomwaits.com/

Sånn, det var mine anbefalinger for denne gang. Jeg diskuterer gjerne utvalget!